Pedagogisk veileder for Bæsj og bærekraft

Kort om materiellet

Bæsj og bærekraft med Mette-Markus Mark er et flerspråklig pedagogisk barnehagemateriell utviklet for barnehagebarn. Materiellet kombinerer fortelling, animasjon, spill og praktiske aktiviteter. Den voksne hjelper barna med å knytte det de ser og hører på skjermen til egne erfaringer, samtaler, lek og utforsking.

Materiellet tar utgangspunkt i barns nysgjerrighet rundt jord, småkryp, mat og bæsj. Gjennom Mette-Markus og markens univers, møter barna naturens kretsløp på en konkret og leken måte. De får undersøke hvordan dødt materiale og matrester brytes ned, hvordan næringsstoffer går tilbake til jorda, og hvordan ny mat kan vokse fram.

Veilederen gir barnehagepersonalet et felles pedagogisk utgangspunkt for bruken av hele materiellet. Det finnes egne veiledningstekster for bok, film, spill og lek. Disse utdyper mulighetene i hver del.

Formål

Formålet er å invitere barna til å bruke språk aktivt mens de utforsker natur, miljø og bærekraft. Barna skal få møte ord, fortellinger og naturfaglige sammenhenger gjennom flere uttrykksformer. De skal kunne lytte, se, bevege seg, prøve selv, stille spørsmål og dele egne tanker.

Materiellet skal bidra til at barna:

utvikler ord og begreper knyttet til jord, dyrking, mat, nedbryting og kretsløp

opplever glede ved fortelling, samtale, rim, lyd, bilder, lek og utforsking

bruker norsk og andre språk de kjenner som ressurser i fellesskapet

øver på å observere, sammenligne, sortere, forutsi og forklare

oppdager sammenhenger mellom små organismer, jord, planter, mat og mennesker

får erfaring med bærekraft gjennom handlinger de kan forstå og delta i

opplever at egne spørsmål, erfaringer og uttrykksmåter har verdi

Målgruppe og tilpasning

Materiellet er utviklet for barnehagebarn og kan brukes med hele barnegruppen eller i mindre grupper. Innholdet passer særlig godt fra omtrent fireårsalderen, men pedagogen må tilpasse varighet, språk og aktivitet til barnas alder, interesser, erfaringer og behov.

Det er ikke nødvendig å bruke alle delene eller gjennomføre dem i en bestemt rekkefølge. En gruppe kan arbeide med én side i boken og ett spørsmål, mens en annen kan følge et lengre prosjekt med film, spill, praktiske undersøkelser og dokumentasjon over flere uker.

Sammenheng med rammeplanen

Bæsj og bærekraft støtter barnehagens arbeid med lek, læring, danning, barns medvirkning, kommunikasjon og språk. Materiellet er særlig knyttet til rammeplanens verdigrunnlag om mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling, og til fagområdene kommunikasjon, språk og tekst og natur, miljø og teknologi. Det kan også brukes i arbeidet med kropp, bevegelse, mat og helse, nærmiljø og samfunn og kunst, kultur og kreativitet.

Område i rammeplanen

Hva materiellet støtter

Eksempler i praksis

Kommunikasjon språk og tekst

Ordforråd, fortelling, lytting, gjenfortelling, samtale og språklig bevissthet.

Lytte til boken, sette ord på observasjoner, sammenligne ord på flere språk og fortelle matens kretsløp.

Natur miljø og teknologi

Erfaringer med naturens mangfold, bærekraft, livsprosesser og enkle undersøkelser.

Observere meitemark, følge nedbryting og undersøke hvordan matrester blir til jord.

Kropp bevegelse mat og helse

Sansing, bevegelse, matens opprinnelse og gode erfaringer med naturen.

Arbeide ute, håndtere jord og naturmaterialer og samtale om hvor maten kommer fra.

Nærmiljø og samfunn

Deltakelse, fellesskap og forståelse av hvordan egne handlinger inngår i større sammenhenger.

Sortere matrester, undersøke lokale småkryp og dele erfaringer hjemmefra.

Kunst kultur og kreativitet

Bearbeiding av inntrykk gjennom tegning, forming, rollelek, lyd og fortelling.

Tegne observasjoner, lage modeller, dramatisere fortellingen og skape nye historier om Mette-Markus.

Mangfold og likeverd

Synliggjøring av språklig mangfold og likeverdig deltakelse.

Bruke ulike språk i samtaler og opplesning, og invitere familier og flerspråklige ansatte inn som ressurser.

Bærekraftig utvikling

Forståelse av at mennesker er en del av naturen og kan ta vare på ressursene rundt seg.

Følge kretsløpet fra matrest til jord og fra frø til ny mat.

Slik virker delene sammen

Bok, film, spill og lek gir ulike innganger til det samme innholdet. Gjentakelse på tvers av uttrykksformer hjelper barna med å kjenne igjen karakterer, hendelser og begreper. Når barna først møter et ord i fortellingen, deretter ser det i filmen, bruker det i spillet og opplever fenomenet i en aktivitet, får ordet flere konkrete holdepunkter.

Bok gir tid til felles oppmerksomhet, samtale, gjentakelse og nærlesing av bilder og hendelser.

Film samler bilde, bevegelse, musikk og tale og gir støtte til barn som trenger en tydelig visuell sammenheng.

Spill inviterer til valg, prøving, problemløsing og samarbeid rundt innholdet.

Lek fører temaet ut i kroppen, naturen og barnehagehverdagen gjennom praktiske erfaringer.

Pedagogens viktigste oppgave

Den voksne skaper forbindelsen mellom delene. Sett ord på det barna ser og gjør, gi tid til svar, ta barnas spørsmål på alvor og hent fram igjen ord og erfaringer fra tidligere møter med materiellet.

Anbefalt pedagogisk arbeidsmåte

Før dere begynner

Velg en tydelig hensikt. Det kan være å utforske nedbryting, øve på noen sentrale ord eller skape samtale om hvor maten kommer fra.

Bli kjent med den aktuelle delen av materiellet og velg noen få ord dere vil bruke flere ganger.

Undersøk hvilke språk barna kjenner, og velg relevante språkversjoner sammen med barna og familiene.

Finn fram bilder, konkreter eller naturmaterialer som kan gjøre innholdet håndgripelig.

Organiser gjerne en mindre gruppe når målet er samtale og aktiv deltakelse.

Mens dere bruker materiellet

Stopp underveis og gi barna tid til å se, lytte og svare.

Bruk åpne spørsmål som ”Hva legger du merke til?”, ”Hva tror du skjer?” og ”Hvordan kan vi finne det ut?”

Gjenta og utvid barnas ytringer uten å gjøre samtalen til en språktest.

Bruk pekinger, gester, kroppsspråk, bilder og gjenstander sammen med ordene.

La barna bruke norsk, morsmål, tegn, lyder, bevegelser og tegning for å uttrykke det de tenker.

Følg barnas initiativ. Et uventet spørsmål kan være et godt utgangspunkt for videre utforsking.

Etterpå

Knytt det digitale innholdet til en praktisk aktivitet eller en observasjon ute.

La barna gjenfortelle med bilder, konkreter, bevegelse eller egne ord.

Ta vare på tegninger, fotografier og barnas utsagn og bruk dem i senere samtaler.

Vend tilbake til de samme begrepene i måltider, utelek, dyrking og sortering av matavfall.

Flerspråklighet som ressurs

Materiellet er utviklet for å støtte barn som møter flere språk i barnehagehverdagen. Målet er ikke at alle barn skal forstå alle språkversjonene. Språkvalgene skal gi barna mulighet til å møte innholdet på et språk de kjenner, samtidig som gruppen utvikler norsk gjennom felles erfaringer.

Pedagogen kan:

lytte til en side eller sekvens først på et språk barnet kjenner og deretter på norsk

la barn eller voksne fortelle hva et sentralt ord heter på ulike språk

sammenligne hvordan ord høres ut og hvordan ulike skriftspråk ser ut

bruke ett bilde eller ett begrep som utgangspunkt for samtale på flere språk

invitere foreldre og flerspråklige ansatte til å bidra med ord, uttale, fortellinger og erfaringer

synliggjøre dagens eller ukens ord på språkene som finnes i gruppen

anerkjenne alle bidrag, også når pedagogen ikke forstår språket barnet bruker

Unngå å sette barn til å oversette på kommando eller representere et helt språk eller en hel kultur. Barnet skal kunne delta på egne premisser. Bruk oversettelsene som støtte for forståelse, tilhørighet og nysgjerrighet.

Barns medvirkning

Barnas spørsmål og teorier bør påvirke hvordan arbeidet utvikler seg. La barna være med på å velge språk, bokside, aktivitet, materiale og hva gruppen skal undersøke videre. Den voksne trenger ikke gi svaret med en gang. Skriv gjerne ned barnas forslag og prøv dem ut sammen.

Barn kan medvirke ved å:

velge hvilken del av fortellingen gruppen skal vende tilbake til

foreslå hva meitemarkene kan spise og undersøke forslagene sammen med en voksen

bestemme hva gruppen skal observere, tegne eller fotografere

fortelle egne historier om jord, dyrking, mat og småkryp

lage nye regler, bevegelser, figurer eller spørsmål til universet

De praktiske aktivitetene

Lek-delen gjør fortellingens innhold konkret. Aktivitetene kan brukes hver for seg eller som et sammenhengende prosjekt. Pedagogen bør legge mest vekt på prosessen: hva barna oppdager, hvilke spørsmål som oppstår, og hvordan barna setter ord på erfaringene.

Forslag til fleksible forløp

Et kort møte

Velg en kort del av boken eller filmen. Snakk om ett bilde og to eller tre sentrale ord. Avslutt med at barna tegner, beveger seg som meitemark eller undersøker litt jord.

Et prosjekt over flere dager

Møt Mette-Markus gjennom bok eller film.

Utforsk utvalgte ord og hendelser gjennom samtale, konkreter og spill.

Gjennomfør en praktisk aktivitet og dokumenter forandringer over tid.

La barna bearbeide erfaringene gjennom tegning, forming, rollelek eller en ny fortelling.

Bruk bildekort til å fortelle hele kretsløpet og dele det med andre barn eller familiene.

Sentrale ord og begreper

Velg få ord om gangen og bruk dem i flere situasjoner. Aktuelle ord er jord, sand, frø, rot, spire, plante, mat, matrest, blad, meitemark, småkryp, bæsj, bryte ned, kompost, næring, fuktig, tørr, forandre, sortere, gjenbruk og kretsløp.

Begrepene blir lettere å forstå når barna kan se, kjenne, lukte, bevege og sammenligne. Knytt derfor ordene til konkrete erfaringer og hent dem fram igjen i lek og hverdagssamtaler.

Tilpasning og inkludering

Reduser antall ord og inntrykk når et barn trenger mer oversikt.

Bruk konkrete gjenstander, tydelige bilder og samme aktivitet flere ganger.

Gi barna ulike måter å delta på, for eksempel ved å peke, velge, flytte kort, lage lyder, tegne eller fortelle.

Del barnegruppen når flere skal få taletid eller trenger ro.

Tilpass lydnivå, skjermtid, tempo og materialer til gruppen og det enkelte barnet.

Bruk barnas interesser som inngang til innholdet, enten de er opptatt av dyr, mat, maskiner, farger eller fortellinger.

Digital praksis

Bok, film og spill skal inngå i et pedagogisk fellesskap. Den voksne bør være til stede, velge innhold med en hensikt og legge til rette for samtale og aktivitet rundt skjermen. Digital bruk får størst verdi når barna kan påvirke, samarbeide og knytte innholdet til erfaringer utenfor skjermen.

Omsorg for levende dyr og god hygiene

Når aktivitetene omfatter levende meitemark, skal den voksne sikre forsiktig håndtering og gode leveforhold. Meitemark trenger fuktighet, luft, mørke og egnet næring. De må beskyttes mot uttørking, sterk varme og langvarig lys. Meitemark fra naturen settes tilbake der de ble funnet når observasjonen er ferdig.

Vask hendene etter kontakt med jord, kompost, meitemark og matrester. Den voksne vurderer alltid materialer og gjennomføring ut fra barnas alder og behov.

Samarbeid med hjemmet

Familiene kan bidra med ord, uttale, fortellinger og erfaringer knyttet til jord, dyrking, mat og natur. Del gjerne bilder eller sentrale ord før et tema starter. Inviter familiene til å bruke bok eller film på et språk de kjenner, og la barna ta med erfaringer tilbake til barnehagen. Slik kan materiellet skape forbindelse mellom barnets språk hjemme og det felles arbeidet i barnehagen.

Om utviklingen

Bæsj og bærekraft med Mette-Markus Mark er utviklet av Vitenparken Campus Ås med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Faglig grunnlag

Utdanningsdirektoratet. Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. https://www.udir.no/rammeplanen

Utdanningsdirektoratet. Språk i barnehagen og flerspråklig perspektiv. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/sprak-i-barnehagen--mye-mer-enn-bare-prat/